Karpaltunnelsyndrom
Hensikt og bakgrunn
Karpaltunnelsyndrom skyldes kompresjon av n. medianus i karpaltunnelen og gir typisk nattlige parestesier, nummenhet eller smerter i medianusnervens sensoriske område. Den palmare hudgrenen avgår proksimalt for karpaltunnelen, og sensibiliteten over thenarområdet kan derfor være bevart ved distal medianuskompresjon.
Utførelse og positivt funn
Undersøkelsen omfatter symptomkartlegging, sensibilitet, kraft i medianusinnervert thenarmuskulatur og kliniske provokasjonstester. Motorisk affeksjon rammer særlig palmar abduksjon og opposisjon av tommelen gjennom affeksjon av medianusinnervert thenarmuskulatur. Ved langvarig eller uttalt affeksjon kan thenarsvakhet og atrofi utvikles.
Tolkning og begrensninger
Phalens test øker trykket i karpaltunnelen gjennom håndleddsfleksjon, Hoffmann-Tinels tegn undersøker om lett perkusjon over nerven fremkaller distale parestesier, og Durkans test bruker direkte kompresjon over tunnelen. Et relevant funn er reproduksjon av pasientens karakteristiske medianusparestesier. Manøvrene belaster nerven på ulike måter og skal forstås som deler av et samlet klinisk mønster, ikke som enkeltstående fasitsvar.
Symptomvarighet, dag- og nattplager, objektive sensoriske utfall, thenarkraft og eventuell atrofi må vurderes samlet. Ved diagnostisk usikkerhet eller behov for gradering kan elektrofysiologiske undersøkelser og eventuelt ultralyd supplere den kliniske vurderingen.
Klinisk helhetsvurdering
Differensialdiagnostisk må blant annet cervikal radikulopati, proksimal medianusnevropati, pronator teres-syndrom og polynevropati vurderes. Det samlede mønsteret av sykehistorie, sensoriske og motoriske funn samt provokasjonstester styrker eller svekker mistanken om karpaltunnelsyndrom.
Referanser
- Szabo RM, Slater RR Jr, Farver TB, et al. The value of diagnostic testing in carpal tunnel syndrome. J Hand Surg Am. 1999;24(4):704–714. DOI: 10.1053/jhsu.1999.0704. PMID: 10447161.
- Zhang D, Chruscielski CM, Blazar P, Earp BE. Accuracy of Provocative Tests for Carpal Tunnel Syndrome. J Hand Surg Glob Online. 2020;2(3):121–125. DOI: 10.1016/j.jhsg.2020.03.002. PMID: 35415497.
- Dabbagh A, MacDermid JC, Yong J, et al. Diagnostic accuracy of sensory and motor tests for the diagnosis of carpal tunnel syndrome: a systematic review. BMC Musculoskelet Disord. 2021;22:337. DOI: 10.1186/s12891-021-04202-y.
Karpal tunnel syndrom, anatomi

- N. medianus passerer karpalkanalen sammen med M. flexor digitorum superficialis, M. flexor digitorum profundus og M. flexor pollisis longus
- Etter karpalligamentet deler nerven seg i en motorisk gren og en digital hudgren
- Den motoriske grenen innerverer tenar muskulatur (M. opponens pollicis, M. abductor pollicis brevis, og caput superficialis M. flexor pollicis brevis)
- Den digitale hudgrenen til pekefingeren inneholder også motorisk innervasjon til første lumbrical
- Store deler av håndflaten er innervert av R. palmaris nervi mediani som avgår før karpalkanalen. Derfor ikke nedsatt sensibilitet i tenarområdet men likevel smerter og unormal følelse i tenarområdet
Karpal tunnel syndrom, årsaker
Skader som kan gi trykk mot N. medianus i karpalkanalen
- Håndleddsbrudd
- Revmatoid artritt i håndledd eller håndrotknokler

Risikofaktorer for utvikling av karpal tunnel syndrom
- Kvinne, trangere karpalkanal
- Graviditet, væskeretensjon
- Diabetes
- Lavt stoffskifte
- Nyresvikt
- Overvekt
- Arbeidsrelatert, vibrasjonsverktøy og gjentatt håndleddfleksjon
Karpal tunnel syndrom, motorisk utfall

Tenaratrofi og kraftsvikt rammer
- Tommel fleksjon
- M. flexor pollisis brevis
- Tommel abduksjon
- M. abductor pollisis brevis
- Tommel opposisjon
- M. opponens pollisis
Karpal tunnel syndrom, sensoriske utfall

- Våkner om natta med smerter og nummenhet, hjelper å riste på hånden
- Ved klinisk undersøkelse
- Hypersensibilitet i huden
- Nummenhet, nedsatt sensibilitet for stikk og berøring og nedsatt vibrasjonssans
- To punkt diskriminering på fingertupp, normalt 3-5 mm, nedsatt ved 6- 10 mm og opphevet når > 10 mm distanse mellom testpunktene
Karpal tunnel syndrom, klinikk
Mild
- Nummenhet og prikkinger natt
- Sjelden smerter
- Økt vibrasjonssans og sensibilitet
- Ikke svakhet i muskulatur eller atrofi
Moderat
- Nummenhet og prikkinger også på dagtid
- Smerter
- Redusert vibrasjonssans og sensibilitet
- Abnormal 2-punkt diskriminering
- Positiv Tinel’s og Phalen’s tegn
- Ikke svakhet i muskulatur eller atrofi
Alvorlig
- Nummenhet og prikkinger natt og dag
- Smerter
- Svakhet i muskulatur og atrofi
- Negativ Tinel’s tegn pga alvorlig nerveskade
Karpal tunnel syndrom, Tinel test

Perkusjon av medianusnerven over karpalkanalen gir prikkinger, stikkinger og parestesier i medianusområdet
Karpal tunnel syndrom, Phalen test

Passiv fleksjon i håndleddet gir parestesier i løpet av 1 – 2 minutter
Karpal tunnel syndrom, Durkin test

Trykk mot N. medianus i karpalkanalen i 10-15 sekunder gir parestesier i medianusområdet
Karpal tunnel syndrom, følgetilstand «Apehånd»


- Atrofi i M. abductor pollisis brevis fører til at tommelen blir stående i addusert og radial rotert stilling
- Atrofi i M. opponens pollisis og M. flexor pollisis brevis gjør at tommelen ikke kan roteres medialt og flekteres i tommelens carpometacarpalledd (sadelleddet), dette umuliggjør tommel opposisjon
- Lett kloform i pekefinger og langfinger pga. atrofi i de to radiale Mm. lumbricales (manglende kraft ekstensjon i PIP og DIP leddene)
Nøkkeldiagnostikk, N. medianus
| Nerve | Lokalisasjon skade | Diagnose | Nedsatt kraft | Svekket sensibilitet | Spesialtest |
|---|---|---|---|---|---|
| Medianus | Håndledd | Karpal tunell syndrom | Tommel opposisjon Tommel abduksjon Tommel fleksjon | 2.-3. finger Halve 4 finger | Tinell test Phalens test Durkin’s test Apehånd |
Nøkkeldiagnostikk, N. medianus
- Nerve
- Medianus
- Lokalisasjon skade
- Håndledd
- Diagnose
- Karpal tunell syndrom
- Nedsatt kraft
- Tommel opposisjon
Tommel abduksjon
Tommel fleksjon - Svekket sensibilitet
- 2.-3. finger
Halve 4 finger - Spesialtest
- Tinell test
Phalens test
Durkin’s test
Apehånd