Ligamentskade i ankelen
Hensikt og bakgrunn
Ankeldistorsjoner rammer oftest det laterale ligamentkomplekset, særlig ATFL (fremre talofibulære ligament, ligamentum talofibulare anterius), mens isolerte mediale deltoidskader er mindre vanlige. Klinisk vurdering bør kombinere skademekanisme, inspeksjon, palpasjon, funksjon og stabilitetstester.
Utførelse og positivt funn
Et inversjonstraume i plantarfleksjon belaster særlig ATFL, og mer omfattende skade kan involvere CFL (kalkaneofibulære ligament, ligamentum calcaneofibulare). Mediale skader forbindes oftere med eversjons-/utadrotasjonsmekanismer.
Tolkning og begrensninger
Ved lateral ligamentskade er det mest intuitivt å kombinere hvor skaden gjør vondt med hvordan ankelen oppfører seg mekanisk. Palpasjon kan lokalisere det smertefulle ligamentområdet, mens fremre skuffetest undersøker translasjon og endefølelse. Ingen av delene gir alene et fullstendig bilde av skaden.
Klinisk helhetsvurdering
Talar Tilt kan støtte mistanke om CFL-skade, men smerte og mekanisk laksitet skal dokumenteres separat. Ottawa Ankle Rules brukes ved frakturmistanke, mens videre bildediagnostikk vurderes ved klinisk behov.
Referanser
- Netterström-Wedin F, Matthews M, Bleakley CM. Diagnostic Accuracy of Clinical Tests Assessing Ligamentous Injury of the Talocrural and Subtalar Joints: A Systematic Review With Meta-Analysis. J Athl Train. 2022.
- Croy T, Saliba SA, Saliba EJ, Anderson MW, Hertel J. Differences in lateral ankle laxity measured via stress ultrasonography in individuals with chronic ankle instability, ankle sprain copers, and healthy individuals. J Orthop Sports Phys Ther. 2012.
- Vuurberg G, Hoorntje A, Wink LM, et al. Diagnosis, treatment and prevention of ankle sprains: update of an evidence-based clinical guideline. Br J Sports Med. 2018;52:956.
Fremre skuffetest i ankelen
Hensikt og bakgrunn
Fremre skuffetest vurderer fremre talocrural translasjon og ligamentært endepunkt, primært som uttrykk for mulig ATFL-insuffisiens. Smerte skal registreres separat fra mekanisk laksitet.
Utførelse og positivt funn
Ankelen holdes vanligvis lett plantarflektert mens distale legg stabiliseres og calcaneus/bakfot trekkes kontrollert frem. Sideforskjell, endefølelse og translasjon vurderes samlet.
Tolkning og begrensninger
Fremre skuffetest bør forstås som en mekanisk undersøkelse av hvor langt talus og bakfoten lar seg trekke frem i forhold til leggen, og hvordan endepunktet kjennes. Sideforskjell og endefølelse er viktigere enn smerte alene.
Klinisk helhetsvurdering
Testen blir mest informativ i kombinasjon med ATFL-palpasjon og klinisk kontekst. Akutt smerte, hevelse og muskelvern kan påvirke resultatet.
Referanser
- Netterström-Wedin F, Matthews M, Bleakley CM. Diagnostic Accuracy of Clinical Tests Assessing Ligamentous Injury of the Talocrural and Subtalar Joints: A Systematic Review With Meta-Analysis. J Athl Train. 2022.
- Croy T, Saliba SA, Saliba EJ, Anderson MW, Hertel J. Differences in lateral ankle laxity measured via stress ultrasonography in individuals with chronic ankle instability, ankle sprain copers, and healthy individuals. J Orthop Sports Phys Ther. 2012.
- Vuurberg G, Hoorntje A, Wink LM, et al. Diagnosis, treatment and prevention of ankle sprains: update of an evidence-based clinical guideline. Br J Sports Med. 2018;52:956.
Talar Tilt-test med inversjonsstress
Hensikt og bakgrunn
Talar Tilt vurderer lateral mekanisk laksitet ved kontrollert inversjonsstress. Fotstilling påvirker hvilke strukturer som belastes, og testen skal derfor ikke fremstilles som en fullstendig isolert test av CFL.
Utførelse og positivt funn
Undersøkeren stabiliserer leggen og fører bakfoten kontrollert i inversjon. Økt sideforskjell og mykt eller manglende endepunkt registreres som mekaniske funn, mens smerte dokumenteres separat.
Tolkning og begrensninger
Talar Tilt undersøker først og fremst mekanisk sideforskjell og kvaliteten på endepunktet. Et mykt eller manglende endepunkt betyr noe annet enn smerte alene. Testen bør derfor beskrive både bevegelsen som kjennes og symptomene som fremkalles.
Klinisk helhetsvurdering
Testen bør inngå sammen med skademekanisme, ligamentpalpasjon og fremre skuffetest. En negativ Talar Tilt utelukker ikke ligamentær skade eller funksjonell instabilitet.
Referanser
- Netterström-Wedin F, Matthews M, Bleakley CM. Diagnostic Accuracy of Clinical Tests Assessing Ligamentous Injury of the Talocrural and Subtalar Joints: A Systematic Review With Meta-Analysis. J Athl Train. 2022.
- Croy T, Saliba SA, Saliba EJ, Anderson MW, Hertel J. Differences in lateral ankle laxity measured via stress ultrasonography in individuals with chronic ankle instability, ankle sprain copers, and healthy individuals. J Orthop Sports Phys Ther. 2012.
- Vuurberg G, Hoorntje A, Wink LM, et al. Diagnosis, treatment and prevention of ankle sprains: update of an evidence-based clinical guideline. Br J Sports Med. 2018;52:956.
Ligamentskade
Ligamentum fibulotalare anterior

Ligamentum deltoideum

Skademekanisme lateralt
Inversjonstraume

Fotens posisjon ved skade
- Adduksjon
- Plantarfleksjon
- Smerter ved inversjon og plantarfleksjon ved lateral skade
Skademekanisme medialt
Eversjonstraume

Fotens posisjon ved skade
- Abduksjon
- Dorsalfleksjon
- Smerter ved eversjon og dorsalfleksjon ved medial skade
Ankel stabilitet

Når ankel i dorsalfleksjon mest stabilitet
- Når ankel i plantarfleksjon minst stabilitet
Skade ligamentum fibulotalare anterior
- Utgjør 85 % av alle ankelskader. Vanligvis inversjonstraume (overtråkk) primært med partiell ruptur eller totalruptur av lig. talofibulare anterius, deretter lig. calcaneofibulare
- Skade av begge vanligst blant pasienter med tidligere skade
- Omlag 20 % med tidligere skade utvikler kroniske plager med instabilitet og økt risiko for ny skade
- Sjelden skade i lig. talofibulare posterius
- Hevelse, smerter og blødning foran og under laterale malleol
- Undersøkes med fremre skuffetest og talar tilt test, men vanskelig å gjennomføre i akuttfasen
Ankel gradering leddbåndskade
- Grad I (Mild): Lite hevelse og smerte med bra funksjon.
- Grade II (Moderat): Moderat hevelse, smerte og redusert funksjon. Redusert propriosepsjon og bevegelsesutslag. Instabilitet.
- Grade III (Alvorlig): Komplett ligamentruptur, betydelig hevelse, sterke smerter og betydelig instabilitet.
Ligamentskade, stabilitetstest
Skuffetest

- Lig. talofibulare anterius
- Får fram instabilitet ved å trykke tiba bakover og samtidig trekke ankelen framover
Talar tilt

- Lig. calcaneofibulare
- Får fram instabilitet og smerter ved å presse calcaneus i inversjon